Tenshinkan Aikidoklubb

Aikido er ”martial art” – kampkunst – ikke kampsport. Morihei anså konkurranseelementet, og jakten på å være bedre enn andre, som en unødvendig del i utformingen av kunsten. Essensen i Aikido er også ganske forskjellig fra andre typer asiatiske kampkunster. Aikido er ikke en sammensmelting av disse kampkunstenes teknikker – men et uttrykk eller funksjon av ki.

Ki er et ord med mange betydninger i orientalsk kultur. Forskjellige forklaringer eller oversettelser av ordet kan være: absolutt, natur, ånd, livskraft, energi eller kilde. Gjennom harmoni skapes ro, klarhet – og en større bevissthet kan oppstå ettersom man kan frigjøre krefter som ubevisst i hverdagen brukes på handlemønstre, tanker og ideer som ikke fungerer.

Ved første øyekast kan man få inntrykk av at aikido er en nøye koreografert slossdans. Aikido som en martial art er likevel høyst reell, og virkningsfull, selv om utøverne ofte opptrer mykt og tilpasset i sine fysiske angrep. Erfarne aikidoutøvere kan også opptre skarpt og kontant på en samtidig smidig og tilpasset måte.

Hvis aikido utøves riktig, og man er åpen og observant, ser og erfarer man Aikidos uttrykk, og pust (kokyô), der kropp og sinn er i balanse. Og det er nettopp dette Aikido handler om: erfaring av trening, utforming av ens karakter – og balansen mellom kropp og sinn.

AIKIDOENS PRINSIPPER

Aikido bygger, i motsetning til andre mer brutale og benknusende former for martial arts, på holdningen om å ta vare på seg selv og sin angriper. Selvopphøyelse er ikke det som er viktig i en situasjon hvor en blir angrepet, men å bevare ro, kontroll – og en dynamisk sentrert følelse der man kan være fri til å oppsøke en god måte å løse en potensiell vanskelig situasjon.

For å forstå aikidos mer konkrete struktur er det best å se bevegelsene i Aikidos teknikker som sirkulære. Ved å skape en sirkel kan det virke som om ens treningspartner snurrer rundt og faller for egen akkord. Denne effekten skjer kun hvis en selv har et stabilt senter og kan bruke sentrifugal-, sentripetal- og tyngdekraften på en slik måte at treningspartneren går i bane rundt en selv. Sirkulære bevegelser rundt et stabilt senter gjør også at man kan unngå kollisjoner med en opponerende kraft, og at man kan hente opp og bruke kraften som opponenten forsyner en med.

Tilpasset posisjonering, bevegelse og kontakt er også viktig for å kunne ta motstanderens balanse. Forskjellige grep og kast ligger også til aikidos grunnform.

En snurrebass og en aikidoutøver spinner begge rundt en vertikal akse. Ut fra denne aksen, eller senterlinjen, kan kroppens retning og senter forlenges, strekkes og bøyes i enhver retning ut fra et punkt som kalles tanden, og som rent fysisk ligger i kroppens senter ved mageregionen. Dette brukes som kraftsenter, og til stabil forflytning – også under høye, spektakulære kast.

Aikidos følelse kan på engelsk beskrives som ”stillness within movement”, som kroppens senter i orkanens, eller virvelvindens, øye. Ellers er utbyttet og følelsen veldig individuell og knyttet til det man selv legger i det, og gir av kontakt, spirit og følelse – akkurat som livet ellers.